denne byen e var
vaular, lars
og eg e ute av doren for min mor vakner
eg sprader rundt i oljebukser
kjoper tre hundre rundstykker for 50 ore stykket
slenger littegranne reker pa
profitten mangler sidestykke
en klopper med den der kniven
ruller opp den beste weeden
eg e enna under dynen nar min mor drar
hon spor kor eg har vaert
pleier a si konsert for det blir godtatt
men vi vet begge to eg e'kkje noken mozart
eg bare tar og ruller med slagene og lager en melodi
fanget i mellomtiden i min egen terapi
de greiene eg skal gjore har aldri blitt gjort for
har eg alltid trodd at tiden
e om verden noen gang kommer til a forsta
har eg alltid trodd at tiden
e om verden noen gang kommer for a bli var
eg e vaken hele natten for tiden
e'kkje no aerlighet nar eg snakker om kjaerlighetssorg
bare no greier eg sier for a fa kjerringer pa
kroken til en ung spinkel spiller
soker en vinkel til han finner en enkel
det lange siste kysset god natt for det blir tyst
du kan ga under hvis du e for svak
og eg sliter med a sove om dagen
min far fikk en ny kreftsvulst oppa alt aent
eg skulle bare trukket meg vekk
eg burde bare gitt faen i nok et intervju
ka faen? svarer pa svadasporsmal
eg tar spissen av livet med ka som helst som bedover
har eg alltid trodd at tiden
e om verden noen gang kommer til a forsta
har eg alltid trodd at tiden
e om verden noen gang kommer for a bli var