en as i dype skogen

en grind stod apen

en rytter viste seg

en kald take hadde lagt seg over marken

ni svarte hester

og ni armerte menn

et oye stirret olmt ned fra et flagg

stillhet senket seg

da folget stoppet opp

de stoppet i en sirkel rundt en stein

stille red de mot den

og forsvant da de kom fram

for steinen var en tanke fylt av kraft

stjerner pa en himmel

som aldri faller ned

lysglimt i en natt som varer evig

tusen kalde vintre

med kun kulde og forakt

det finnes ingen sommer uten vinter

i en gammel skog

hvorhen troll og tusser vandret

var en stein som rorte seg og ble til liv

ni armerte menn

pa ni gra stolte hester

bar en fane hvorpa oyet viste seg

ihver en natt er et nytt morke

ihver en vinter fryser jeg

men dog aldri skal jeg grate

for stolt red jeg jo dengang

ut av den dype skogen