fa som vet

det er det fa som vet

gata var tom

det var to

natta var gammel

dagen er ung

leppene attetall

handleddene opp mot ansiktet

klokka var atte om litt

vaken er vapenet mitt mot klokkeslaget

holdt lenge fast i fastlegen min og hata sas

dagene gikk sakte

sa kjapt

sa sakte igjen aktivitet var vapenet na som smaken av henne satt igjen

igjen hjemme til dagen er fodt pa ny

og medisineleven

jeg lever meg inn i henne

til legen er nodt til a fly

sa

det er det fa som vet

vi hadde begge paraply med

vi var et et par for

men jeg hadde mott et par nye

hjertet parkert

redd hun er klar til a

fly vekk som ett under par

til et sted langt vekk

der hun slipper en avis

med ansiktet mitt pa

hun sier: du har aldri klart a vaere saklig

bare marit larsen-bagasjen-barnslig"