glemt

enslaved

hvor stillheten er oredovende her inne

hvor rossene aldri visner

da de aldri blomstret

her fant solen aldri frem

selv morket snur i doren

intet hap

ingen frykt

et hav av tarer som aldri rant

morgendangen bringer bud om apnede sar

lyset invaderte det endelose morket

den klareste farge blir dim om natten

gaten er tom og leder ingensteds

et strik som skar

men ingen horte

hvem bryr seg? vi kan alle bli fri

i morgen er en ny dag