supermaria (utvidet versjon)

og kveldens utvalgte

supermaria

hon glir inn i rommet

lommelerke pa innerlommen

kort skjort

hon e stram

stram som en tromme

hon har fatt pass til ungen

det e to unge nabogutter

de har bedt venner over mens ungen enna sover

hon e ute pa livet

seriost

hon e avhengig av det

hon burde holdt seg hjemme

hon vet det godt for john olav sa det

men hon klarer ikkje

neh

det e som om de roper pa hon

og de gjor det stadig

alltid nar natten blir om til morgen

hon sier livet mitt e mitt til eg dauer